| | | 13.07.2010 00:26:18 | | Les boken! | Boken er fortsatt tilgjengelig for salg, enten i bokhandelene, eller ved bestilling til morten@blaatur.net
Ved direkte bestilling koster boken 295 + porto (68). Send antall bøker, navn, adresse og eventuelt hvem boken skal signeres til.
Opplaget er begrenset og snart utsolg. Løp og kjøp!
Ønsker alle en riktig fin sommer videre - kanskje i en seilbåt på fjorden? | | poster: Morten Wold | | |   |
|
| | | 05.07.2010 21:48:54 | | Rosenborg på Grønland... | RBK.NO har en konkurranse gående i sommer der fans rundt om kan sende inn bilder av seg selv med Rosenborgeffekter fra forskjellige steder i Europa. Dette er ifm at Rosenborg igjen skal "erobre" Europa i europacupspill.
Da Blaatur seilte opp Grønlands østkyst fikk vi se "Rosenborg Glacier" på kartet. Det ble en liten omvei, men Morten skjønte at jeg syntes dette var stort og vi tok turen innom. Dette førte til noen morsomme bilder og ødelagt autopilot, men lite visste vi da at bildene igjen skulle se dagens lys flerte år senere. Jeg sendte nemlig inn det ene bildet til RBK.NOs konkurranse og ble ukesvinner uke 26. Nå krysser vi fingrene for totalseier også for da blir det vip-billetter på Blaaturgutta ifm en europacupkamp til høsten:)
Ukens link: http://www.rbk.no/incoming/article173453.ece
Den forsvinner vel etter hvert, men da kan man gå inn på konkurransen så lenge den varer og se bildet under "Danmark". http://www.rbktareuropa.no/
God sommer:) | | poster: Tom Georg Ingdal Håkonsen | | | |
|
| | | 03.04.2010 20:42:00 | | CHAGOS | http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7061689
Vi på S/Y Blaatur var så heldige å få besøke dette eldorado.
http://www.blaatur.net/reisebrev/paahavetigjen.html#Chagos_i_sikte!
Det er vanskelig å se hva som er mest riktig for Chagos; at de gamle beboerne får vende tilbake eller at Chagos blir vernet. Det eneste jeg er sikker på er at USA har fått det litt for mye som de vil. Hva med å la befolkningen vende tilbake samtidig som man verner Chagos?! Hvis fangsten kun er til eget bruk så er ressursene så store at det vil gå bra slik jeg ser det. Hvis man i tillegg freder enkelte sårbare arter så vil jeg tro dette kan bli en god samhandling.
Jeg venter spent på fortsettelsen og håper at det blir en god løsning.
Påskeitrønderrikettomgeorg.  | | poster: Tom Georg Ingdal Håkonsen | | | |
|
| | | 15.03.2010 21:41:15 | | Min dypeste medfølelse med S/Y Underveis | Det var trist å lese om Rune ombord på Underveis som sank i det indiske hav for et par dager siden. Rune og jeg har hatt jevnlig kontakt, mens han og Finn har holdt stø kurs rundt jorden i sin HERO101.
Rune seilte alene over det Indiske hav da han ble påkjørt av et stort lasteskip. Masten brakk og skroget ble så skadet at båten tok inn vann. 45 minutter senere responderte et dansk lasteskip på Runes nødanrop og fikk plukket ham opp. S/Y Underveis sank på det store havet og ligger nå til evig hvile på 1600 meters dyp. Da Rune forlot skuta, stod han med vann til knærne inni båten.
Hendelsen er en påminnelse om at soloseilas er farlig og at man aldri vet når drømmen plutselig er over. Vi får være glade for at Rune overlevde ulykken og at det tross alt bare var en båt som ble borte. Minnene fra turen får Rune ta med seg videre i hjertet sitt. Alt han eide ble med Underveis til havets bunn.
Hvil i fred S/Y Underveis ( http://www.underveis.no )
Se link til nyheten: http://www.dagbladet.no/2010/03/14/nyheter/seilbat/ulykke/rune_ellingsen/10848447/ | | poster: Morten Wold | | | |
|
| | | 05.03.2010 11:15:00 | | Blaaturboken - Påskesalget starter! | Det er ikke veldig lenge til påsken starter. Da håper jeg mange skal slappe av noen dager, med ski på fjellet eller kanskje båten allerede ligger klar på vannet?
Uansett hvilke planer man har, så håper jeg hvertfall det er tid for litt lesing. Ønsker du noe annet enn krim i år, så er kanskje Blaaturboken noe for deg? Sett deg ned og bli med på vårt eventyrlige seilas til verdens avkroker. Boken er spekket med bilder og lesernes tilbakemeldinger har så langt vært svært hyggelige. Barn har også hatt stor glede av å bla i boken, som illustrerer dyreliv, natur og mennesker fra forskjellige verdensdeler på en fargerik og fin måte.
Over 2000 bøker er solgt hittil, siden den ble lansert i oktober i fjor, men det er fortsatt noen bøker igjen på lager. Nå starter påskesalget!
Boken er satt ned fra 449,- og koster NÅ 295 ,- + porto (65,-) ved direkte bestilling til: morten@blaatur.net
Jeg må vite antall bøker du bestiller, samt hvilken adresse den skal sendes til.
Ønsker du en hilsen/signering, informer meg om det. Er det en gave, fortell hvem som skal ha gaven, så får han/hun en personlig hilsen om det er ønskelig. Faktura medfølger boken i forsendelsen, eller den ettersendes.
Boken finner du også i de fleste bokhandlere i Norge, om det er lettere å kjøpe den der.
Nyt den siste vintertiden og når den tid kommer; ha en finfin "Blaaturpåske"
Jeg ser frem til bestillinger på nett.
Les noen av tilbakemeldingene på boken i gjesteboken vår: http://blaatur.net/gjestebok.html | | poster: Morten Wold | | | |
|
| | | 24.02.2010 06:21:23 | | Man blir syk i Norge | Helt siden jeg landet på Gardermoen for over tre uker siden, har kroppen vært i streik. Det er som om den protesterer på det norske været og går i vranglås. På samme måte regagerer hodet. Passivt ser jeg på alt maset rundt meg. På alle de stressede menneskene, som alltid skal rekke et eller annet. Og som alltid er irriterte, på et eller annet. Og kommer man 5 minutter for sent til noe, ja da er man useriøs, man tar ikke andres tid på alvor. Man er en lat tomsing som ikke får til noe. Man er som en uønsket skrukk på sammfunnets nystrøkne og perfekte laken. Så flott, men hvor godt?
Jeg tar meg ofte i å sette meg tilbake og bli en observatør. Hverdagen er som et skuespill. Vi skal være så flinke, skal rekke alt og få til alt. Men innerst inne er mange av oss - alt for stesset og bruker for lite tid på seg selv og sine nærmeste rundt seg.
Med sår hals, rennende øyne og en tanke feber, føler jeg meg likevel ganske frisk - som observatør av det travel livet vårt. Jeg tenker tilbake på folket på Ifalik. De har det ikke travelt. De aner faktisk ikke hva det vil si å ha dårlig tid. De har ikke peiling på hva det innebærer å stresse, eller å ha en følelse av å ikke mestre hverdagen.
Jeg forsøker å dele dette med kollegaene på jobben, de gangene jeg ser det går over stokk og stein. Først later de som om de lytter. Etterhvert som jeg forteller, lytter de faktisk mer og mer. Og til sist erkjenner de hvor travelt livet faktisk er.
Det er lett å falle i den - "sånn har alle det" - trøsten. Jeg tror det er viktig at vi av og til klyper oss i armen og minner oss selv på at det travle jaget ikke må gå for langt.
Selv har jeg valgt å ta et langt steg til siden for den. Jeg ønsker ikke å leve livet mitt slik. Til tross for at mange synes jeg er for slapp med å svare på mobilen min eller at jeg bruker for lang tid til å sette i stand Blaatur osv. Jeg har tatt et valg. Jeg kan godt være syk i Norge, med feber, hoste og kløe - men jeg akter ikke å bli syk av livet vi lever i Norge.
Jeg følte behov for å dele mine tanker om dette, etter 3 uker tilbake i Norge. Mange liker dette livet, mens andre lever ikke slik. Og noen har kanskje godt av en påminnelse som dette?
Det er lov å ta vare på seg selv og nyte livet litt mer enn de fleste av oss gjør
Til sist kan jeg komme med noen linker til nyheter som jeg har skrevet fra min siste tur, for de som ikke har lest og gjerne vil/eller har tid:
http://www.blaatur.net/simpnews/news.php?lang=en&category=0&layout=nyheter
Og glem ikke To Fluer. De har flotte blogger og bilder. Se linkene under:
http://tofluer.com/index.php?option=com_mojo&Itemid=46
http://tofluer.com/index.php?option=com_wrapper&Itemid=55
http://tofluer.com/index.php?option=com_wrapper&Itemid=55 | | poster: Morten Wold | | | |
|
| | | 31.01.2010 03:30:00 | | Hjem kjaere hjem | Jeg har min siste dag i Tokyo i dag. Byen er en av de mest ryddige og trygge millionbyer jeg noengang har besoekt. Japanerne er ekstremt vennlige og baerer en aura av tillit. Man kan simpelthen ikke foele seg utrygg i denne byen. Ikke en gang har jeg foelt behov for aa kikke meg over skulderen.
Det er riktignok en dyr by aa besoeke, de fleste tilbud koster omtrent som i Oslo. Et restaurantbesoek koster rundt 350 kroner for en god middag og en oel. Flytoget fra Narita til sentrum av Tokyo koster 200 kroner (en times reise).
I kveld setter jeg meg paa flyet til Hong Kong. Der rekker jeg en liten tur til byen, foer jeg tar til paa den lange reisen til Norge, via London.
Jeg har vaert paa reise i nesten 3 maaneder naa, opplevelsene har staatt i koe. Selv om jeg har opplevd nesten alle destinasjonene foer, har dette vaert minst like spennende. Det har vaert et privilegium aa faa treffe igjen gamle venner og faa gjenoppleve mange av Blaaturs desiderte hoeydepunkter.
Det var tungt aa avslutte dette eventyret, men naar jeg naa endelig er paa vei hjem, har jeg begynt aa glede meg. Hjem og nyte norsk natur, staa paa ski og moete gode venner, kollegaer og min kjaere familie.
Takk for foelget denne gangen!
To be continued... | | poster: Morten Wold | | | |
|
| | | 30.01.2010 02:06:00 | | ♫♫ Det synger på siste verset ♫♫ | Vi er nå vel fremme på Yap, og har to dager til ende her, f¢r hjemreisen for min del er et faktum. Vi skal se steinpengene og dykke i Mii’ls channel med mantaene her. Så skal vi ha en siste social kveld sammen, f¢r jeg må ta farvel med mine gode venner, Kyrre og Otto. Det har vært en fantastisk reise – det f¢les nesten som jeg har hatt en ny jordomseiling, med mange fantastiske opplevelser; eller gjenopplevelser.
Jeg takker Kyrre og Otto for uforglemmelige måneder sammen og for de som ¢nsker å f¢lge dem på nett videre, kan det gj¢res på www.tofluer.com | | poster: Morten Wold | | | |
|
| | | 29.01.2010 02:52:00 | | Macheter, leger, sysaker og sånn... | Idet Ifalik forsvant under horisonten gikk Kyrre bak på badeplattformen for å åpne en kokosnøtt. Han løftet den svære rustne macheten og hugg til. ”Vær forsiktig med kniven” sa alltid våre mødre til oss da vi var små. ”Ja, ja, slapp av”, var våre svar. Det går jo som regel alltid bra. Som regel...
Kyrre lot macheten svinge og bommet på målet, som var kokosnøtta. – Å faen, sa han bare, mens han lot blodet strømme ut av tommelen. Han klemte hard for å blø mest mulig. En rusten machete er sjelden god vare, særlig her i tropiske strøk. Hele hekken var snart dekket av blod.
Vi kom straks frem til at han måtte sy. Men hvem skulle sy? Siden jeg har sydd meg selv en gang tidligere (for over ti år siden) var jeg den utvalgte. Jeg stupte ned i legekofferten og fant frem en sutur jeg trodde passet for dette kuttet. Så fant jeg en svamp å tørrtrene på. Legeknuten fikk jeg ikke dreisen på, men noen sjømannsknuter kan jeg jo alltids. Kyrre satt rolig og tålmodig i cockpit og ventet på at legen skulle trene seg ferdig. Da jeg endelig kom opp igjen spurte jeg: - Kyrre, siden vi er i båt og greier... er det ok om jeg bruker båtmannsknop til stingene dine eller? Jeg husker ikke helt den derre legeknuta!
Kyrre var like rolig fortsatt. – Bare knyt hva som helst du, jeg stoler på deg.
Vi ble enige om at vi skulle sy uten bedøvelse. Både Kyrre og jeg hadde nok med å sy dritten sammen, om ikke jeg skulle til med sprøyter også. - Kjør på, sa Kyrre rolig. Det går bra. Han hadde en utrolig beroligende effekt på meg, dette skulle jeg klare.
- Hvem er mest nervøs av oss to Kyrre? Jeg skal inrømme at jeg er spent. Ikke nok med at det er mange år siden sist jeg gjorde dette, men det sjøer også veldig mye. Ikke lett å stikke når båten hopper og danser som den gjør.
Ute hadde vi 4 – 5 meter høye bølger og båten gnagde og vred seg i sjøen. Vi satt nede for å ikke få vind i tillegg.
- Kjør på, sa Kyrre igjen. – Bommer du, prøver du bare en gang til! Enkelt og greit. Fint med så medgjørlige pasienter.
Første sting gikk helt fint. Gjennom huden, inn i underhuden og fettvevet og opp igjen i frisk hud på andre siden. Kyrre skar noen grimaser, men sa ikke et ord. Så var det å knyte båtsmannsknopen. Med litt knoting fikk jeg strammet til og hudlappen la seg pent inntil frisk hud.
Neste sting. Hud er hardere enn man skulle tro. Det er jo bare å stikke den nåla igjennom – eller? Jeg presset hardt og plutselig dro den gjennom huden, inn i kjøttet og skrapet langs benet. Jeg kjente at nålen var lett å manøvrere. Jeg lette meg frem til den andre siden, rotet litt rundt og fant stedet jeg skulle opp igjen. Kyrre sa ikke et ord og satt helt stille med fingeren. Men det var helt klart vondt. Særlig når jeg rotet rundt i fingeren hans med en nål.
Siste stinget gikk bedre og når alle knutene endelig var knyttet så det riktig så bra ut. Vi tror begge at arret vil bli pent når det endelig er grodd, takket være god teamwork. Dyktig pasient og nervøs lege.
Vi fikk bekreftet at det er greit å være høvelig godt forberedt på de fleste situasjoner når man seiler på havet. Her er det ingen hjelp å få, man må klare seg selv. Denne gangen klarte vi oss ganske bra – selv om mange mødre ville sagt; ”hvorfor hugg du deg i fingeren Kyrre? Du burde skjønt at du ikke skulle gjøre det!!??” | | poster: Morten Wold | | | |
|
| | | 28.01.2010 23:49:00 | | Fra venn til familie | Lazarus og Richard kommer mot meg med en spade i hånden. Jeg får beskjed om å grave et hull i bakken, like inntil kanohuset til Morten. - Du skal få en palme oppkalt etter deg, slik at du i generasjoner vil bli husket her på Ifalik. Da du kom tilbake, kom du som venn. Nå forlater du oss som en av familien. Jeg skal drøfte med høvdingen om du kan bli opptatt i klanen min. Det har aldri skjedd før, så jeg vet ikke om det tillates, men det vil varme mitt hjerte om så skjer. Lazarus ser på meg med tårer i øyekroken. Jeg svarer tilbake med det samme.
Siste dag er kommet, snart skal vi forlate dette paradis. Øya der hjerterom er større enn hva vårt vokabular kan beskrive. Et lite eksempel på hva slags ”sharing community” dette er kan være da kanoene Michael Shiela og Morten seilte i dager og netter til atollen Falalap for å få tak i hjemmelaget tobakk. Ifalik er tørket fullstendig for tobakk, og folket her er fullstendig fanget av tobakkavhengigheten. De tygger beetelnøtt med tobakk og er helt gale etter dette. Da våre venner kom hjem etter mer enn 4 døgn på havet i kano, kom Lazarus bort til meg med et tørket palmeblad i hånden. – Her, Morten, her er litt tobakk til deg. Det er vår tradisjon at vi deler med familiemedlemmene våre. Du er en del av vår familie nå, så vi har lagt av til deg også. Heldigvis røyker jeg ikke og kunne takke pent nei til tilbudet, med ønske om at de skulle beholde det selv.
Da vi heiste anker og satte kursen ut mot passet, ble vi eskortert av alle de mindre kanoene. Alle vinket og ropte ”see you later”. Båten var fyllt til randen av taro, kokosnøtter, lime, tørket fisk, kokosmakroner, beetelnøtter og annet nyttig for den store overfarten til Yap. Hele dagen strømmet de til for å fylle båten med ting vi kunne trenge for seilaset.
Like utenfor passet lot vi seilene fange vinden og Ifalik ble snart liten i horisonten. Vi hadde tårevåte øyne alle sammen, og stemningen ombord var merkelig stille. Våre opplevelser på Ifalik var til ettertanke. | | poster: Morten Wold | | | |
|
page (1) [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38] [39] [40] [41] [42] [43] [44] [45] [46] [47] [48] [49] [50] [51] [52]   |
|
|
|
