|
 Christina Marienborg Wold
(22) fra Tromsø
Periode: 12/7 til 14/8 2004, 28/9 til 13/10 2004 og 15/12 2004 til 1/1
2005.
Christina var med oss helt fra første dag og deltok i pussingen og
klargjøringen av Blaatur. Hun seilte med oss i 14. dager og reiste hjem
fra Pylos for å starte på lærerhøyskolen. Christina er Mortens
lillesøster og var Tom Georgs kjæreste. Hun mønstret på igjen i Torrevieja
og seilte med oss på vår første store seilas fra Gibraltar til Las
Palmas. Senere kom hun til Karibien og feiret julehøytiden 2004 sammen
med oss. Dessverre ble hun og Tom angrepet av stafylokokker og lå syke
for det meste av tiden. Vi nøt godt av Christinas tid ombord, med masse
god hjelp, hennes gode humør, og hennes evne til å ALDRI klage.
 Anne Berit og Espen
Valsgård (28) og (33) fra Askim
Periode: 30/7 til 12/8 2004
Anne Berit og Espen bestemte seg tidlig for å bli med oss til Hellas og
se oss vel avgårde. De holdt ord og møtte oss i slutten av juli i Agia
Marina på den greske øya Egina. Som førstereisende klarte de seg meget
bra i de første dagene. Men den første havetappen fikk vi en del vind og
urolig sjø, så sjøsyken meldte seg. Jeg har aldri i mitt liv sett to så
grønne og slitne mennesker med allikevel et så stort smil og godt humør.
Det står det respekt av. Espen og Anne Berit sin tid ombord, fra Egina
til Pylos, var kjærkommen. Vi var veldig glade for deres selskap og vi
håper at de ikke ble fullstendig skremt fra seilerlivet denne rufsete
natten. Vi håper de kanskje kommer ombord igjen før turen vår er over.
Liv Engholm
og Thomas Søgaard Nilsen (24) og (29) fra Rena
Periode: 29/1 til 13/3 2005
Thomas og Liv tok kontakt med oss via vår nettside og spurte om vi hadde
mannskapsplass. Vi svarte ja og vi avtalte å møtes på Margarita. De
bestemte seg for å reise nedover i den tiden vi korresponderte og skulle
være klare. Sportig gjort, de hadde faktisk ikke fått en endelig
bekreftelse fra oss enda da de dro. Og slikt blir det tur av. Etter at
de hadde mønstret ombord på en annen båt i 14 dager, kom de til
Margarita og mønstret på hos oss. I 14 dager lå vi og pusset båt, mens
vi fikk uvurderlig hjelp fra våre nye venner. Thomas og Liv sitt nærvær
var utrolig hyggelig og positivt. Vi hadde en flott tid sammen med dem,
fra Margarita i Venezuela til Colon i Panama, via Los Roches, Aruba,
Cartagena og San Blas. De har lovet å komme på besøk igjen, vi håper de
holder ord.
Åge Syvertsen (43) fra Ski
Periode: 15/2 til 25/3 2005
Åge var klar for eventyr og tok kontakt med oss i begynnelsen av januar.
Vi ønsket ham velkommen ombord da han møtte opp i Cartagena. Med en god
porsjon selvironi og meget godt humør, fant han tonen med oss andre
ganske snart. ”Jeg er verdens tyngste lettmatros”, sa han da han klatret
ombord og hilste på Tom for første gang.
Åge var med oss fra Cartagena til Colon, via San Blas. Han hadde planer
om å bli med oss hele veien til Galapagos og det var i hovedsak seiling
han ville ut og oppleve, så han så frem til overseilingen til Galapagos.
Dessverre var ventetiden i Panama mye lenger enn ventet, så Åge kunne
ikke ligge i Colon og vente lenger. Han mønstret på den norske seilbåten
”Fruen fra havet” og ble med videre til Galapagos. Vi vet at han hadde
en god tid ombord hos Svein Erik og Berit, som var sporty nok til å ta
Åge ombord på meget kort varsel.
Michelle Cardozo (20)
fra Chicago, USA
Periode: 23/2 til 16/3 2005
Michelle stod på kaia i Cartagena, på backpackertur alene i
Latin-Amerika. Hun trengte å komme seg til Mellom-Amerika og ville helst
gjøre det på andre måter enn å fly. Vi gav henne plass ombord og hun
storkoste seg med seilerlivet, selv om hun aldri hadde seilt før.
Riktignok var hun sjøsyk på hele overfarten fra Cartagena til San Blas,
men trygt bak revet levde hun i et paradis hun ikke trodde eksisterte.
Det var interessant å ha Michelle ombord, hun skapte en del diskusjoner,
med sine noe kontroversielle meninger, tanker og holdninger. Ellers var
hun ikke spesielt flink til å arbeide ombord, i tillegg til at hun
spiste nugatti og peanøttsmør uten tilbehør; dette skapte av og til
ergrelse blant det øvrige mannskapet. Michelle trivdes så godt på
Blaaturøya i San Blas, at hun valgte å tatovere inn øyas posisjon,
formet som en stamme til en palme, på leggen sin. Hun hadde nemlig alt
av betydning i livet sitt, tatovert på kroppen. Vi trivdes med Michelle
ombord og hennes spanskkunnskaper kom meget godt til nytte.
Rikke Strøm (29)
Periode: 22/2 til 1/3 2005
Rikke reiste sammen med Madeleine i den tiden hun var på land i
Latin-Amerika. De opplevde karnevalet i Trinidad sammen, så Tobago og
Curacao før de kom til Cartagena og mønstret på Blaatur. Rikke seilte
fra Cartagena til San Blas sammen med oss. Hun fløy fra Porvinir til
Panama City og hjem. Rikke rakk å spre mye glede i tiden hun var sammen
med oss, hun er sporty og fleksibel. Rikke var veldig lærevillig og
lærte mye om seiling på de få dagene hun var ombord. Ellers var hun
alltid å se med en av sine kriminalromaner, som hun leste i enhver ledig
anledning. Å ha Rikke ombord var ingen komplisert affære, hun er lett å
samarbeide med og gjør ikke noen problemer ut av noe. Både Madeleine og
Morten hadde stor glede av å prate med henne om alt fra dype tanker og
problemer, til morsomme toner. Det var synd at Rikke ikke kunne være med
oss lenger enn en drøy uke.
Joanne NN (29) Birmingham,
England
Periode: 25/7 til 12/8
Joanne, eller Jo som hun liker å bli kalt, seilte over Stillehavet
sammen med den engelsk/norske seilbåten S/Y Endelig. Vi ble gode venner
med Jo og hennes kjæreste Noel, som vi møtte for første gang i Colon i
Panama. Da Jo var i Tahiti og Noel hjemme i England i noen uker, var S/Y
Endelig full og Jo hadde mistet kabinen sin. Så Jo flyttet inn til
Blaatur for noen uker. Hun seilte med meg (Morten) fra Tahiti til Bora
Bora. Jo og jeg hadde mange hyggelige, dype og interessante samtaler,
ofte langt utover natten. Om dagen dykket vi og levde late dager på
selskapsøyene. Livet ombord med Jo fungerte utmerket, hun tok sine
plikter og bidro til at miljøet ombord var godt hele tiden. Jo mønstret
av på Raitea og vi tok farvel på Bora Bora, kanskje for godt. Jeg håper
vi ser Jo (og Noel) igjen i fremtiden.
Vemund Lamberg (28)
Sandefjord/Oslo
Periode: 23/10 til 19/12
Vemund er en god venn fra Norge, som har holdt hyppig kontakt med oss
underveis. Det er alltid koselig når Vemund påkoster seg noen kroner og
ringer oss på satelittelefonen og gir oss oppdateringer hjemmefra. Enda
hyggeligere var det da Vemund ringte oss i Amerikansk Samoa og lurte på
om han kunne mønstre på om et par ukers tid. Vi kunne nesten ikke tro
det, men Vemund holdt sine ord og troppet opp på Nadi i Fiji i slutten
av oktober. Han skulle være med i 2 måneder fremover. Vi hadde det
umåtelig morsomt med Vemund, med alle de diskusjonene han skaper, med
holdninger og meninger som av og til kan ta pusten av en. Vemund roter
masse og han har noen morsomme fobier som er mer eller mindre forankret
i hans virkelige verden. Han er også en så blid og generøs person, som
gir av seg selv så mye at han kan rote så mye han klarer uten at noen
kan bli sure på ham. Vemund tok dykkersertifikat hos meg i Vanuatu og
Salomon og gikk fra å være min mest hysteriske elev til å bli min beste
elev, bare over natta. Hvorfor det var slik er det nok bare Vemund som
vet. Vi takker Vemund for at han er så rotete av seg, for resultatet av
det er at vi nå har en ekstra seilerjakke fra Musto og et flott par med
seilerstøvler. Takk Vemund. Vi er glade i deg. Ser frem til at du
mønstrer på igjen, så snart som mulig, så vi kan ha noen gode
diskusjoner igjen!
Stefane Dagenais og Amelie Desjardins (34) og (25) Montreal, Canada
Periode: 30/12 2005 til 26/3 2006
Stefane og Amelie reiste på sitt livs eventyr kombinert med sin
forlovelsestur til Salomonøyene, for å seile med en 120 fots båt med
tysk flagg. De skulle seile fra Salomon til Fillipinene med denne båten,
men turen varte ikke lenger enn til Gizo nord i Solomon. De kom på kant
med skipperen i den tyske båten og stod på bar bakke etter bare noen
uker. Da de spurte oss, var vi i utgangspunktet skeptiske, siden de
hadde fått problemer med kapteinen på den andre båten. Men deres
forklaring om hvorfor, gjorde at vi gav det et forsøk. Vi kan forstå hva
kapteinen på den andre båten har hatt problemer med, men det er nok to
sider av saken. Vi har kommet godt overens med Stef og Amelie, til tross
for noen heftige diskusjoner. Det dreier seg om å kunne omstille seg og
finne det beste i hverandre, så går det bra. I skrivende stund skal de
være ombord i ytterligere to måneder og vi håper at det fortsetter som
hittil, kanskje enda bedre. Det er interessant å møte mennesker som
Stefan og Amelie, som har sitt syn på livet i stikk motsatt retning av
oss selv. Vi får prøvd våre egne standpunkter og kanskje endret noe av
vår egen holdning til livet og samfunnet? Stefan og Amelie er aktive og
liker dykking, klatring, surfing og seiling, mye av det samme som oss.
Yvonne Gunther (32) Stuttgard, Tyskland
Periode: 10/6 2006 til 4/7 2006
Yvonne jobber som dykkerinstruktør i Coron i Filippinene, det var der vi
møtte henne. Hun er ei koselig jente som har viet livet sitt til å
reise. Hun har vært ute mer eller mindre sammenhengende de siste 6
årene. Hun overlevde tsunamien i Thailand i 2004 og hun har tilbrakt 6
uker for å meditere sammen med buddhistiske munker i Thailand, i tillegg
til alt det andre hun har opplevd i løpet av sin karriere som
globetrotter. Da Yvonne møtte oss, tente hun umiddelbart på tanken å
seile litt og oppleve Asia fra båt. Spontant kastet hun seg med på en
prøvetur fra Coron til Puerto Princesa og bestemte seg for å bli med fra
Borneo til Singapore. Vi koste oss masse med Yvonne ombord, hun er ei
blid og utadvendt jente som det er lett å bli glad i. Hun taklet den
tøffe seilasen til Singapore utrolig godt, mange ville nok blitt både
vanskelige og sure under slike forhold, med motstrøm, motvind, krappe
bølger og regn. Men Yvonne holdt humøret oppe. I løpet av oppholdet fikk
hun med seg et vrakdykk på et lasteskip utenfor Brunei, besøk på øya
Midai, hvor ingen seilbåt har vært før oss, dykking på øde øyer og møte
med antageligvis verdens største murene. Hun fikk også bli med og seile
inn et av verdens mest trafikkerte stred, nemlig Singaporestredet.
Yvonne reiste hjem til Tyskland fra Singapore. Det var trist å si adjø,
men vi håper på besøk igjen.
Nina og Håvard Østby (37) Langhus, Norge
Periode: 11/7 2006 til 18/7 2006
Det var ekstra spesielt å få besøk av Nina og Håvard, Morten har ikke
sett dem siden han dro i juli 2004. I tillegg har Nina sagt seg villig
til å redigere filmene våre, som vi sender hjem underveis. Nina
redigerer filmene på en fantastisk måte og på den måten sørger for at
våre minner fra turen vil bli bevart på en flott måte for evig og
alltid. Nina og Håvard har altså sett over 100 timer med film fra
eventyret vårt og har på den måten liksom vært med oss hele veien. Nina
er Mortens søster og hun, sammen med Håvard har stor interesse for
seiling selv, så nå var det på tide at de fikk prøve seg ombord på
Blaatur. De mønstret på i Chalong bay i Phuket, sammen med Alexander
Strøm, og vi seilte til Ko Phi Phi for en uke med seiling, dykking og
hyggelige stunder med strandliv. Det er utrolig gøy å ha Nina og Håvard
ombord, de er lett omgjengelige, ungdommelige, kreativ og morsomme. Og
alt er greit, de er med på alt. Vi syntes det var fryktelig trist at de
ikke kunne være med oss i mer enn en uke, men vi håper på flere besøk
før vi er hjemme. Kanskje Håvard kaster seg med på en langtur, 1000
nautiske eller mer?
Tage Olav Alexander Strøm (32) Fukuoka, Japan
Periode: 11/7 2006 til 18/7 2006
Da Morten begynte å planlegge jordomseilingen for 7 – 8 år siden, hadde
han et fast mannskap, nemlig Alex. Han var en av mange, men alle andre
kom og gikk i et sett. Men Alex var i mange år fast bestemt på å bli
med. Men dessverre ville ikke skjebnen det slik, han prioriterte
annerledes til sist og valgte å flytte til Japan for å avslutte sin
utdannelse som dr. ingeniør. Men det var jo spesielt artig da, at han tok
kontakt og ville komme ombord for en uke eller to. Av alle de som i
utgangspunktet har snakket om å bli med fra begynnelsen av, er Alex den
eneste som har holdt jevnlig kontakt med oss, det står det respekt av og
vi er glade for at han gjør det. Den dagen Alex stod på kaia utenfor
Jimmys lighthouse i Chalong bay, hadde ikke Morten sett ham på over 4
år. Men tonen var der fra første sekund og vi hadde det kjempeartig med
Alex ombord. Vi dykket (Alex tok PADI Advancedkurs hos Morten), vi lekte
med apekatter, koste oss med ankerdrammer og grillet på stranda om
kvelden. OG, vi fikk Alex med på å hoppe fra en 19 meters klippe. Ikke
dårlig det; dr. ing. som hopper fra 19 meter! Vi håper at Alex finner
mulighet til å bli med en gang til, vi storkoste oss med ham ombord i
den uka vi var på Ko Phi Phi. |
